Alice

”Alice”

Av Judith Hermann, oversatt av Sverre Dahl

Pelikanen forag AS, 2013 (147 sider)

Judith Hermann er et nytt bekjentskap for meg, men denne tyske forfatteren regnes som en av de fremste i sin generasjon (hun er født i 1970), ikke bare i Tyskland, men også i europeisk sammenheng.

”Alice” er en novellesamling, der de fem historiene er tett knyttet sammen. Novellene bærer navnet til fem mannspersoner – Micha, Conrad, Richard, Malte og Raymond, som hovedpersonen Alice har en relasjon til, noen nært, andre litt fjernere. Alle novellene

kretser rundt død, sykdom eller savn, og Alice blir en slags observatør, like mye som en deltaker, i de fem mannspersonenes skjebner. Temaet, og det at mange av de samme personene går igjen i flere av novellene, gjør det lett å forestille seg denne boken som en kortroman.

Ikke bare tematisk, men også språklig, henger disse fem novellene veldig nært sammen. Gjennomgående bruker Hermann korte setninger, og de gangene hun benytter seg av dialog, er også den knapp i stilen. Det er periodevis korthogd, men rikt på observasjoner. Dette setter sine krav til leseren, for det som kan oppfattes som en enkel tekst i en ukomplisert stil, rommer gjerne mer enn den ved første øyekast gir inntrykk av.

At Sverre Dahl har tatt på seg jobben med å oversette boken er et kvalitetsstempel. For

var det ikke slik at han nylig sa i et intervju at så godt som all kvalitetslitteratur fra

Tyskland allerede var oversatt til norsk, og at det derfor var vanskelig å finne nye bøker

verdt å jobbe med? Han har altså gjort et unntak for Judith Hermann.