Det hun visste

”Det hun visste”

Utvalgte fortellinger

Av Lydia Davis, oversatt av Johanne Fronth-Nygren

Cappelen Damm, 2011 (197 sider)

Boken inneholder et utvalg tekster plukket fra fire av Lydia Davis samlinger av kortere fortellinger. Kortformen er Davis sitt spesiale, av hennes i alt åtte utgivelser er det bare en roman å finne.

Så hva er dette? Her er det 45 tekster med varierende lengde, de fleste av den korte sorten, gjerne bare noen linjer, den lengste på 27 sider. Å kalle dette for ”fortellinger” gjør at tekstene ikke stanger i snevre genrevegger, det gir forfatteren en frihet til å mer eller mindre gjøre som hun vil. Flere av tekstene er strengt tatt heller ikke fortellinger, men snarere snapshots av detaljer og/eller øyeblikk, som Davis nærmer seg med en slags språklig lupe.

Davis har en høy stjerne blant sine kollegaer og er blitt kalt en ”forfatternes forfatter”, en hedersbetegnelse, men også en indikasjon på at hun kanskje ikke er noe for den jevne leser som gjerne ikke setter så stor pris på den mer eksperimentelle litteraturen. Men hun er ikke vanskelig tilgjengelig, det gjelder bare å stille seg åpen og lydhør for teksten, så er sjanse til stede for å oppleve noen overraskelser.

Lydia Davis sitt ry gjorde at forventningene mine til boken var ganske høye, og kanskje hadde jeg ventet meg litt mer av boken enn det jeg fant. Det er ”fortellinger” her som kan begeistre og overraske, men litt for mange etterlot meg med lite annet enn et skuldertrekk. Men i det minste får leseren en aning om at litteraturen kan være langt rikere og mer variert enn det romanen, novellen eller diktet vanligvis leverer.