Dilettanten

”Dilettanten”

Av Terje Holtet Larsen

Forlaget Oktober, 2012 (398 sider)

”dilettant

uttale: dilett’ant. Etymologi: av it. 'glede, fryd'

person som bare for sin fornøyelses skyld sysler med kunst eller vitenskap; brukes ofte nedsettende om en som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i et fag.”

(sitat: Store norske leksikon)

Jeg har lest en roman av Terje Holtet Larsen tidligere: ”Sander” fra 1998. Alt jeg kan erindre fra den boken er at forfatteren førte et sobert språk, elegant og velformulert. Av handlingen husker jeg ingenting.

Minnet bedro meg ikke. Holtet Larsens roman av året - ”Dilettanten” – er velskrevet. Språket er sobert, i betydning renslig, velpleiet, dannet, ja, til tider virker stilen litt gammelmodig (på en aftenpostenaktig måte). Det er et språk som absolutt passer denne fortellingen, man kan si at forfatteren har valgt en form som kler innholdet fortreffelig.

Men selv om språket er dannet (og altså til tider kan virke litt gammelmodig) er ”Dilettanten” også en leken roman. Terje Holtet Larsen skriver seg selv inn i romanen fra starten av, ved at fortelleren mottar en invitasjon til herreklubben ”The Dandy Dilettantes” store sommerfest, der han blir invitert til å stå for det kunstneriske innslaget, som består i å lese fra sin siste roman ”Home is where you die, sier Mr. Saunders”, som vitterlig er Terje Holtet Larsens forrige roman, utgitt i 2008. Slik benytter forfatteren seg av metaromanens grep, og jeg må si at det er en finurlig måte å trekke leseren inn i den egentlige historien på.

For ”Dilettanten” handler i det vesentligste om Oskar Muri jr., et av medlemmene i herreklubben, som forfatteren (Holtet Larsen) blir oppmerksom på pga. hans lekre og meget velsittende smoking, langt stiligere og mer veltilpasset enn hans egen. For øvrig har Muri jr. det umiskjennelige preget av ensomhet hengende over seg, noe som bare gjør ham mer interessant i forfatterens (Holtet Larsens) øyne. Det veksles ikke et eneste ord mellom de to i løpet av sommerfesten, for øvrig det eneste møtet mellom dem. Men da forfatteren er vel hjemme klarer han ikke å legge bort dette bildet av Oskar Muri jr., og den historien (biografien) som følger er rent tankespinn, dvs. fri diktning, en forestilling om hva Oskar Muri jr. har gått gjennom for å fremstå nettopp slik han gjorde på Dilettantenes sommerfest.

Jeg skal ikke referere handlingen ytterligere, bare si at Holtet Larsen bruker ca. 350 sider på å rekonstruere Muri jr. sin livshistorie. En av mine kjepphester som romanleser (og amatørkritiker) er at jeg ofte synes romanene blir for lange, som om forfatterens ambisjon ofte synes å være å skrive en tykk roman, heller enn en virkelig god, men tynnere, roman. Da jeg var kommet til ca. side 200 følte jeg at Holtet Larsen kunne ha avsluttet fortellingen, men han gjør en liten dreining i historien og holder det gående i nesten 200 sider til.

Romanen slutter med en epilog, igjen en fortellerteknisk finurlighet fra Holtet Larsens side, og et spennende grep! Men som sagt … dette kunne han ha gjort tidligere, hadde forfatteren strøket 100 sider av teksten ville romanen som helhet vunnet på det.