tirsdag 23. august 2016

Imperium



”Imperium”
Av Christian Kracht, oversatt av Sverre Dahl
Pelikanen forlag AS, 2013 (207 sider)

Sveitseren Christian Kracht ble den tyskspråklige verdens heteste forfatternavn da denne romanen kom ut i 2012. I ”Imperium” trekker Kracht frem en heller glemt historie fra det tyske protektoratet Ny-Pommern i Stillehavet, tysk Ny Guinea, det som i dag heter Papua Ny Guinea. Disse fjerne strøkene var under tysk kontroll fra 1884 til 1914, og ymse eksistenser fant på å ta den lange veien, med en forestilling av at de ville finne et slags paradisisk, om enn primitivt område, der mulighetene for å leve ut diverse drømmer fantes i rikt monn.

Hovedpersonen i ”Imperium” er August Engelhardt, en karakter som du kanskje kunne tro var et produkt av forfatterens livlige fantasi, men som altså er en historisk person med et livsløp som i store trekk korresponderer med det Christian Kracht leverer her. Engelhardt var en ung mann som var på kant med de gjengse normene i keisertidens Tyskland. Han var vegetarianer, naturist og hadde en forestilling om at det ideelle liv kun kunne leves ut under de klimatiske forhold som han ventet å finne i Stillehavsområdet.

På mange måter minner Engelhardt om en for tidlig født hippie, en antiautoritær, idealistisk ung mann. I 1898 hadde gitt ut en bok med tittelen ”En bekymringsfri fremtid”, et slags evangelium der han lanserer sine tanker om hvordan han vil redde verden fra den europeiske sivilisasjonens forfall. Boken lanserer en filosofi der kokosnøtten spiller en sentral rolle. Av en eller annen grunn mener Engelhardt at kokosnøtten inneholder alt mennesket trenger av ernæring, og at et liv som naturist på en solrik Stillehavsøy, med et rikt tilfang av kokosnøtter, er det ideelle livet. Engelhardt opptrer nærmest som en misjonær og reiser til Ny-Pommern for å realisere visjonene sine, samtidig som han forventer at hans budskap vil appellere til andre, som deretter vil følge han eksempel og komme etter.

Som eneste hvite mann ender August Engelhardt til slutt opp på øyen Kabakon, der han kjøper en kokosnøttplantasje. Med hjelp av de innfødte bygger han seg et hus og pakker ut sine medbrakte bøker. Han går naken omkring og livnærer seg utelukkende av kokosnøtter. Det sier seg selv at dette ekstreme kostholdet tærer kraftig på både kropp og sinn.

”Imperium” er en strålende roman. Historien som fortelles er så fascinerende at leseren straks vil finne frem til mer informasjon om både Ny-Pommern og mennesket August Engelhardt. For en gangs skyld leser jeg en roman som ikke er en side for lang, ingenting tværes ut, likevel er historien rik og fullendt. Christian Kracht skriver på en stilsikker måte, med både humor og sjelelig innlevelse. Språket er meget elegant, litterært sofistikert og gjennomført. Siden jeg leser den norske oversettelsen sier det seg selv at oversetteren Sverre Dahl har gjort en god jobb.

Det gikk ikke bra med August Engelhardt, heller ikke med de tyskerne som faktisk lot seg inspirere av hans vegetar- og naturistskrifter og tok den lange turen til tysk Ny Guinea for å leve ut hans filosofi. Kanskje er Engelhardts filosofi likevel ikke mer outrert enn en del av det dagens superdietter- og supermatideologer tjener store penger på. Kanskje var August Engelhardt rett og slett hundre år for tidlig ute.

tirsdag 16. august 2016

Who Rules the World?



”Who Rules the World?”
Av Noam Chomsky
Hamish Hamilton, 2016 (309 sider)

Noam Chomsky er den fremste amerikanske dissidenten, i betydningen politisk opposisjonelle. Den nå 87 år gamle professoren i lingvistikk har markert seg som en klokkeklar kritiker av amerikansk politikk helt siden Vietnamkrigen. I ”Who Rules the World?” oppsummerer og oppdaterer Chomsky mange av de temaene han har jobbet med i årevis. Det er blitt en bok som snur opp ned på det meste av det som regnes for ”sannheter” i amerikansk politikk.

”Who Rules the World?” er en tittel som pirrer nysgjerrigheten. Litt skuffet er det kanskje grunn til å være hvis du kjøper boken for å få svar på spørsmålet. Det opplagte svaret er USA, men Chomsky nyanserer veldig. Egentlig er ikke dette noe sentralt spørsmål i boken i det hele tatt. Men som Chomsky viser er USA den eneste staten med maktambisjoner over hele kloden og som har en overlegen militær slagkraft til å effektuere dem.

Media produserer systemlojal propaganda
I sitt oppgjør med amerikansk offentlighet (sammen med Edward S. Herman i ”Manufacturing Consent”, 1988) fremstilte han de ledende media i USA som ideologiprodusenter, hvis hovedoppgave er å gi folket systemlojal propaganda. I langt mindre grad enn i Europa har den gjengse borger tilgang til nyhetskilder som utfordrer offisiell politikk. Dette har skapt en befolkning som i stor grad har en annen virkelighetsoppfatning enn resten av kloden, med et selvbilde der USA har et moralsk hegemoni som garantist og leder for ”den frie verden”. Som Chomsky dokumenterer er virkeligheten på alvorlig kollisjonskurs med det bildet amerikanere flest har av sitt eget lands politikk.

De amerikanerne som ikke kjenner ham fra før vil møte en mann som snur opp ned på alle vedtatte ”sannheter”, særlig når det gjelder utenrikspolitikk. ”Sannheter”, vel og merke for et amerikansk publikum. De som tilhører den europeiske venstresiden vil ikke finne så mange overraskende vinklinger. Den europeiske offentligheten ser tross alt helt annerledes ut enn den amerikanske, og systemkritisk journalistikk har langt bedre kår og når mye videre ut i Europa enn den gjør i USA.

Klimaendringer og atomkrig truer vår eksistens
Selvsagt gjør dette Chomsky til en outsider. Så utenfor det gode selskap er han at det sies at New York Times ikke har sitert ham siden 1970-tallet. Usynliggjøring, i form a fortielse, kan som kjent være effektivt. Men i Chomskys tilfelle er det fånyttes. Chomsky nyter nå status som et slags ikon på amerikansk venstreside, og vil garantert være en intellektuell som de nyoppvåkne Bernie Sander-tilhengerne vil lese med stor interesse.

Chomsky anser klimaendringene og faren for atomkrig som de to største truslene mot menneskehetens fortsatte eksistens. Vitenskapsfornekterne har stor makt i USA, og særlig blant Republikanerne er det en unison motstand mot ethvert tiltak som har til hensikt å begrense klimautslipp. Å tro at dette vil endre seg med det første er lite realistisk. Nesten enda verre er det å lese om amerikanernes atomvåpenpolitikk. I boken kan vi lese om flere episoder der verden har vært minutter fra atomkrig, og i praksis utslettelse. Disse hendelsene skyldes politiske ledere som fører en konfrontasjonspolitikk uten tanke på konsekvenser. Hittil har vi nærmest mirakuløst blitt reddet hver gang av enkeltpersoner som har hatt vett nok til ikke å følge ordre, eller prosedyrer. Vi kan definitivt ikke takke de politiske lederne for at vi fortsatt lever.

”Krigen mot terror”
Boken bærer preg av å være en artikkelsamling mer enn en sammenhengende tekst. Det er passasjer i boken som gjentas to eller flere ganger i ulike kapitler. Det virker som om Chomsky benytter anledningen til å oppdatere mange av temaene han har jobbet med i årevis, og det er helt greit. Chomsky bruker noen kapitler på å dissekere det amerikanske demokratiet. Men hovedsakelig er det på det utenrikspolitiske plan han virkelig utfordrer den gjengse oppfatning. Det er for eksempel rystende å lese om Obamas dronekrig, som ikke er noe annet enn drap og terror utenfor all internasjonal lov, ja som bryter med all tankegang rettsstaten bygger på. Den amerikanske retorikken, der ”krigen mot terror” stadig trekkes frem, dissekeres fullstendig.

”The U.S. Is a Leading Terrorist State” er ett av kapitlene her. At USA leder an i internasjonal terror er ikke noe nytt. I følge Chomsky ville alle amerikanske presidenter etter 2. verdenskrig blitt dømt i prosessen de selv initierte i Nürnberg i 1945, for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. USAs utenrikspolitikk etter 2. verdenskrig er historien om en supermakt som bruker alle midler på å sikre sin makt og innflytelse over hele kloden. Hele boken er en solid dokumentasjon på hvordan USA bryter alle internasjonale spilleregler.

Et godt kildeskrift
Den evigvarende Israel-Palestina konflikten vies flere kapitler. Demoniseringen av Iran, den mer enn 50 år lange terroren mot Cuba, støtten til alle diktaturer og forbryterske regimer i Sør- og Latin-Amerika osv. Listen over utenrikspolitiske forbrytelser synes endeløs.

Alle som er interessert i utenrikspolitikk vil finne boken interessant. Den er et utmerket kildeskrift, med over 30 sider med kildehenvisninger. Hvert kapittel er pepret med referanser, noe som selvsagt gjør argumentasjonskraften tung. I tillegg finnes et stikkordregister til slutt, noe som gjør boken til et hendig oppslagsverk til bruk i kommende debatter om utenrikspolitikk.