tirsdag 20. november 2012

De grunnleggende bestanddeler



”De grunnleggende bestanddeler”
Av Michel Houellebecq, oversatt av Per E. Fosser
J. W. Cappelens Forlag, 2000 (332 sider)

Dette er Houellebecqs store gjennombrudd, og hans andre roman, utgitt i Frankrike i 1998. Fire år tidligere hadde han debutert med ”Utvidelse av kampsonen”, og det er lett å lese ”De grunnleggende bestanddeler” som en fortsettelse, eller en utvidelse, av temaene Houellebecq tok opp i debuten. Ekstra pirrende er det nok også at denne roman nr. to har klare selvbiografiske referanser, og forfatterens skildring av de fraværende foreldrene gjorde sitt til at boken vakte debatt og fikk mye oppmerksomhet.

Vi møter forskeren Michel (samme fornavn som forfatteren, med mye av den samme barndomsbiografien) og halvbroren Bruno. De to brødrene er svært forskjellige i det ytre, men begge har lidd under foreldrenes svik. Dette sviket har sitt opphav i foreldregenerasjonens egen frigjøring, der de som nesten karikerte representanter for sin generasjons oppgjør med borgerligheten, og omfavning av den nye tidens trender, med opprør, selvrealisering og seksuell frigjøring, ofrer sine egne barn for å realisere sitt eget prosjekt. Bokens Michel (i likhet med forfatteren Michel) vokser derfor opp hos sin mormor, siden hans mor ikke prioriterer ham, men seg selv. Michel lider ikke vondt hos mormoren, men ettersom historien forløper skjønner vi at han har tatt skade på sin sjel, først og fremst ved at han ikke klarer å knytte seg til andre mennesker.

Halvbroren Bruno er også skadet som følge av foreldrenes fravær. Han er halvbrorens motsetning, ved at han kompenserer sitt savn med å jakte på mest mulig sex og alle former for nytelse. Romanen inneholder bl.a. en skildring fra Brunos reise til en new-age leir i Sør-Frankrike, der fri sex og alle varianter av Østens mystikk dyrkes av de middelaldrende deltakerne. Dette stedet finnes i virkeligheten (eller eksisterte da boken kom ut), noe som skapte stor oppstandelse. Denne romanen Bruno er ikke annet enn en fortsettelse av karakteren Tisserand fra ”Utvidelse av kampsonen”, en konstant urolig sjel som forsøker å kompensere sin uro med mest mulig kroppslig nytelse. Romanen inneholder da også adskillige sider med pornografiske skildringer.

”De grunnleggende bestanddeler” er muligens mer ambisiøs og har et bredere lerret enn ”Utvidelse av kampsonen”, men som roman betraktet er den knapt mer vellykket. Til tider virker både historien og karakterene vi møter lett karikerte, og det blir fort noe trøttende å lese side opp og side ned med følelsesløse sexskildringer. Men kanskje virker ikke ”De grunnleggende bestanddeler” så sterkt på oss i 2012 fordi kritikken mot 68-generasjonen i dag synes så selvsagt. Det virker rett og slett litt for dumt.

tirsdag 6. november 2012

Utvidelse av kampsonen



”Utvidelse av kampsonen”
Av Michel Houellebecq, oversatt av Thomas Lundbo
Cappelen Forlag, 2004 (143 sider)

”I et grunnleggende liberalt seksuelt system har noen et rikt og stimulerende seksualliv, andre henvises til ensomhet og onani. Den økonomiske liberalismen innebærer at kampsonen utvides til å gjelde mennesker i alle aldre og alle samfunnsklasser. Det er akkurat det samme med den seksuelle liberalismen. Kampsonen utvides til å gjelde mennesker i alle aldre og alle samfunnsklasser.” (side 92)

Dette er Houellebecqs debutroman fra 1994, og det tok altså 10 år før den kom ut på norsk. Hovedpersonen er en desillusjonert dataprogrammerer i begynnelsen av 30-årene. Store deler av romanen handler om en forretningsreise han gjør sammen med en seksuelt frustrert kollega. Tonen i boken er grunnleggende livstrøtt og kynisk. Houellebecqs postulat da han skrev boken var at å tre inn i arbeidslivet er som å gå i graven, etter studietiden er livet egentlig over, for i arbeidslivet finnes bare tomt karrierejag og innholdsløse jobber. Denne livstruende tomheten kan til en viss grad kompenseres hvis man har et interessant sexliv, men for stygge mennesker, som kollegaen Tisserand, blir tilværelsen dobbelt uutholdelig, siden stygge mennesker sliter med å få nok sex!

Dette er vel et heller sjeldent eksempel på en ”kontorroman”, et miljø få forfattere velger som ramme rundt en roman, siden kontorlivet av de fleste oppfattes som grått, udramatisk og pregløst. Så er det da heller ikke action og dramatiske opptrinn som driver denne lille romanen fremover, det er selvsagt de store eksistensielle spørsmålene Houellebecq er opptatt av. Vår mann har altså en jobb han i bunn og grunn oppfatter som meningsløs. I tillegg til å jobbe med dataprogrammering må han også reise rundt og markedsføre dritten, gjerne ovenfor teknologiske analfabeter i den oppblåste og utdaterte offentlige forvaltningen, der han møtes av mellomledere som ikke unnslår seg å briljere med sin kunnskapsløshet.

I tillegg til det eksistensielt tyngende arbeidslivet er omgangen med det annet kjønn en konstant kilde til frustrasjon. Verst er det altså for kollegaen Tisserand, men vår mann har heller ikke kommet uskadd gjennom denne kampsonen. Houellebecq deler rundhåndet ut en del lite flatterende portretter av kvinnelige bipersoner, samtlige beheftet med en eller flere lite tiltalende egenskaper.

”Utvidelse av kampsonen” er en beksvart og pessimistisk bok, med et menneskesyn næret av forakt og avsky. Altså en ganske morsom og underholdende roman lest med de riktige brillene!